Møt Elisabeth Sunee Rathke, eller bare Elli. Halv norsk, halvt thai og med svart belte i karate. Hun er politietterforsker i Oslo.
En ung pike blir funnet død på Gamlebyen gravlund. Hun er naken og lukter av en ubestemmelig kjemisk væske. I armen står en kanyle. Dødsfallet er starten på en grusom sak som bare vokser og blir den mest krevende i etterforskerens karriere. Elli finner spor som tyder på at saken har forbindelse til prostitusjon og kanskje trafficking.
Hun vikles inn i et livsfarlig spill der ingenting er som det ser ut til å være. Sporene indikerer en eller flere svært kalkulerende og hensynsløse mordere. Hvor nært vil hun kunne komme inn på mistenkte før hun selv bli et offer?
De ingen savner introduserer en ny og annerledes politiheltinne i norsk kriminallitteratur. Elisabeth Sunee Rathke er et svært spennende bekjentskap.
Tekstkilde: GoodReads
Tittel: De ingen savner (2010)
Forfatter: Eystein Hanssen
På lydbok: 12 timer og 43 minutter (storytel.no) #adlink
Utgiver: Cappelen Damm (Lydbok)
Sjanger: Krim.
Målgruppe: Voksne.
Språk: Norsk (lest opp av Christoffer Staib)
Ingen aha-opplevelser
Sånn i utgangspunktet er ikke krim helt min greie å lese, men jeg har ved flere anledninger hatt gode krim-opplevelser av å lytte til bøkene, kontra å lese dem. Kanskje er det fordi jeg kan ha hendene mine fri og være i bevegelse, noe som gjør at jeg får brukt hodet? Tenkt, fundert, konspirert – slik man bør gjøre når det kommer til krim.
En god krimopplevelse, etter min mening, er en bok som gir deg en skikkelig aha-opplevelse – noe denne boken ikke greide å levere. Dessverre. Grunnen til dette ligger stort sett i at selve drapsgåten ble for simpel og var uten finesse. Jeg greide etter kort tid å peile meg inn på morderen, og historien hadde få elementer jeg ikke forutså nesten innledningsvis.
Det jeg derimot likte med De ingen savner, er forfatterens språk, som er svært skildrende. Dette gjør at jeg sitter igjen med en følelse av at jeg har sett dette ”på film”, og ikke lyttet til historien. Jeg legger også merke til at forfatteren har lagt stor vekt på de autentiske opplevelsene, noe som gjør det hele veldig virkelighetsnært. Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg har lært noe, og det er en viktig faktor for meg ved alle lytter- eller leseropplevelser – uavhengig av sjanger.
Har du lest/lyttet til De ingen savner av Eystein Hanssen? Hva er dine tanker?
PS: Kunne du tenke deg å prøve Storytel? Prøv gratis i 14 dager! (adlink)
4 Comments