Dette innlegget er skrevet til denne rundens tema på SnapKollektivet som er “inspirasjon”.
Hvis jeg var en bil ville inspirasjon vært drivstoffet mitt. Det høres kanskje klisjé ut, men det er den beste billedlige fremstillingen jeg kom på da jeg forsøkte å reflektere over hva som driver meg. Hva som «makes me tick» som et menneske.
Det er inspirasjon som gir meg fremdrift, skaper bevegelse der det er stillstand, og som vekker sansene mine til live. Det er inspirasjon som får meg til å fortsette, presse meg til det gjør vondt, eller vite når jeg skal stoppe. Det er inspirasjon som gir meg mot til å inspirere, til å tørre å stå for noe, eller ha en stemme som høres. Det er inspirasjon som gir meg troen på at det jeg gjør er riktig, følge en sti, eller få meg til å skifte retning.
Les også: Q&A – svar på bloggens første spørsmålsrunde
Med dette som beskrivelse på hva inspirasjon er og betyr for meg, så er det kanskje ikke så fjernt at selve ordet ”inspirasjon” faktisk betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag. Noe åndelig. Noe en ikke kan se, men kjenner igjen som en av de sterkeste følelsene som er å finne midt mellom ribbeina.
Men hva som inspirerer er vel omtrent like forskjellig fra menneske til menneske som smak er (og smaken er som baken), men jeg tenkte uansett det kunne være moro å se hva som inspirerer meg.
Hvem vet, kanskje blir du inspirert?
This makes me tick:
Film: Jeg finner mye inspirasjon i film. Ikke bare når det kommer til det visuelle, med også lyd – musikk. Film er ekstremt viktig for meg og er noe jeg bruker mye tid på. Når jeg først finner en film som rører ved noe i meg, eller inspirerer meg, kan jeg se den igjen og igjen og igjen. Traileren over er fra en av favorittfilmene mine: Interstellar (2014) 8,6 IMDb.
Bøker: Bøker er en enorm kilde til inspirasjon. Av bøker som “Lillesøster hopper i fallskjerm” så lærte jeg om menneskelige relasjoner. Hva er det som driver andre? Hva er det som driver meg? Og at hvilken plass du har i en søskenflokk faktisk kan være med på å forme deg som menneske. Men jeg blir også inspirert av andre type bøker enn dokumentar/forskning. En av bøkene som har inspirert meg mest, i alle fall når det kommer til egen skriving, er Tolkiens Hobbiten.
Spill: Spill er i likhet med tegning, en av de få tingene som gir meg total avkobling. Kanskje derfor jeg henter så mye inspirasjon fra spill? Jeg lar meg begeistre og imponere av den verdenen som er skapt foran øynene mine, og hvordan karakteren (gjerne i RPGs) lever i denne virtuelle verdenen som utelukkende baseres på mine taste- eller konsolltrykk. Det er ganske utrolig, er det ikke? Her kan jeg anbefale: Mass Effect-serien + Andromeda og Dragon Age-serien.
Tegning/kunst: Det er nesten ingen andre aktiviteter som gir meg så mye sinnsro – og hodebry når jeg ikke får det til – som tegning. Tegningene mine inspireres ofte av drømmer, av noe jeg har lest, sett eller andres arbeider. Milla (i SnapKollektivet) er en person som gir veldig mye inspirasjon, både når det kommer til tegninger, men også foto.
Naturen: Naturen, med alle syne dyr, skapninger og kreasjoner, er en av mine største inspirasjonskilder. På magisk vis greier den hver gang å overraske meg. Når du tror du har sett det som er å se av vakre solnedganger, så åpner horisonten seg i et overveldende fargehav som ikke engang kan beskrives med ord. Det er ekte inspirasjon.
Musikk: Musikksmaken min er kanskje ikke for alle, men dette er altså musikk som inspirerer meg. Rått, sårt, intenst og med en sterk nerve som får hjertet til å dunke ekstra hardt. Spesielt er det én sang som har betydd mye for meg, og det er “Legacy” av “Memphis May Fire”. Dette var en av de sangene som fikk meg til å fortsette når ting var vanskelig, og som har fått meg til å gjøre ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle få til.
Lift up your eyes discouraged one. When you feel like giving up, when they say it can’t be done it’s up to you to show them why they’re wrong.
Reise/kultur: Jeg tenker stadig tilbake på turen Marcus og jeg hadde til Santorini. Ny mat, nye opplevelser, nye inntrykk – å reise og oppdage er både inspirerende og en smule avhengighetsskapende. Lurer på hvor neste tur går?
Ensomhet: Det er ikke til å komme unna, men jeg blir inspirert av ensomhet. Kanskje er det fordi ensomheten er så sterk og sår og vond og stille? Så stille at jeg endelig kan høre mine egne tanker og hva det er de egentlig forsøker å si meg.
Modige mennesker: Modige mennesker er mennesker som tør å stå for noe, som tør å ha en stemme, som tør å stå i flammehavet når det brenner som verst rundt en, som tør å ha det vondt, som tør å våre åpen, som tør å være annerledes, som tør å svømme motstrøms og som kjemper for det en tror på. Mennesker som Malala, mennesker som sier ja til organdonasjon, som jobber frivillig, eller bare legger igjen en lapp på toget for å fortelle neste person som kommer på at de er bra nok.
Jeg blir inspirert av mennesker som jobber for noe større enn seg selv. Eller som gir av seg selv og kunsten sin på en slik måte at det etterlater oss med tanker og følelser vi ikke hadde før vi opplevde musikken, maleriene eller tekstene de skrev. Jeg inspireres av andre unge mennesker som jobber hardt for å nå drømmer og mål, de som aldri gir seg – selv når det butter i mot. Også blir jeg veldig inspirert av demonstrasjoner og sånt. Typ 1. mai, streik.. arbeiderbevegelse kanskje? Haha!
Jeg er så enig, og det er kanskje det som er gjengangeren i mye av det som inspirerer meg når det kommer til mennesker. Er også veldig inspirert av unge mennesker som jobber hardt. De er jo levende bevis på at det som kanskje ser umulig ut ikke nødvendigvis er det. Jeg har gått alt for lite i demonstrasjonstog. Det er kanskje noe en kan forske litt mer på – sett bort ifra at jeg tror ikke det skjer en dritt annet enn demonstrasjonstog mot bomringer her (i Harstad).
For et fint og reflekterende innlegg, Lisa! Jeg inspireres veldig av menneskene rundt meg, og også av å møte/lese om/lytte til nye mennesker. Også inspireres jeg mye av litteratur (spesielt lyrikk), musikk, naturen, mat og ikke minst kunnskapstilnærming.
Tusen takk, Caro! 🙂
Dette innlegget var så godt og fint skrevet! Jeg ble dratt skikkelig inn i teksten. Du er dyktig! Ellers er jeg veldig enig i alt du sier, jeg føler også at inspirasjon er det som holder meg gående, det som må være til stede i hvert fiber av kroppen hvis jeg faktisk skal gjennomføre noe. Det virker som spill er en kjempefin kilde til inspirasjon, men jeg har aldri prøvd det! Jeg har bare sett diverse ekskjærester og kjærester spille, og ofte sett på det som «gøy, men for vanskelig for meg». Nå til høsten skal jeg fordype meg i «Storytelling for games» på studiet mitt, så nå må jeg kanskje prøve ut disse spillene. Hvilket anbefaler du? Jeg elsker fantasy når det kommer til bøker iallefall!
Åå, tusen takk, fine du 🙂 Så spennende! Hva studerer du? Jeg kan anbefale både Mass Effect- og Dragon Age-serien. Dette er veldig fine fantasy-spill 😀