Du er som popcornbiten
som sitter fast
mellom tennene
og tannkjøttet.
Som sukkerkorn
mellom brystene.
Som lo i navlen.
Jeg hater deg.
Forakter deg.
Likevel tar jeg en ny neve
med smørsaltet popcorn.
Lar sukkeret smelte
sukkersøte elvemunninger
svøpt i kløfta,
og loet bygge reir
mellom folder av hud
flettet mellom det som avsluttet
den næreste koblingen
jeg noen gang har hatt
til et annet menneske.
Så fint dikt!
Tusen takk, Maja 🙂