Mitt døgn i lyd

Lyden av alarmen som går er det første jeg hører. Deretter, lyden av deg. Luft som fyller lungene dine og en pust som indikerer at du fortsatt sover. Jeg kryper inn under dyna med deg og bestemmer meg for å ignorere lyden av alarmen. Bare litt til.

Et purr. Et mjau. Lyden av en kattepote med nyklipte klør som skraper oppunder soveromsdøra. Oscar vil inn til oss, det er fast rutine. Utsultet på kos og stryk og kyss og klapp. En kald og våt nesetipp treffer min, og lyden av malingen hans er pulsen av min morgen.

Les også: Jeg vil bli god på

Lyden av kaffemaskinen på jobb. De kjente mekanismene som durer og tryller frem den magiske drikken som åpner gluggene mine litt etter litt. Rykende, dampende og varm mellom de kjølige fingrene mine. Negler mot en hvit porselenskopp og nyter lukten av dagens første slurk med kaffe.

Radio, P2. Nyhetsmorgen, politisk kvarter, ekko og dagsnytt. Jeg bytter til P3 når spillerom begynner. Der går grensen min. Lydgrensen som sier at jeg ennå ikke er syttifire og et halvt.

Klokken fem over fire. Det klirrer i nøkler og Marcus roper ”God middag” før vi lukker døren etter oss og setter stumpene i bilen på vei hjem. En postkasse som låses opp. Papir mellom fingrene sorterer, leter og kaster, resirkulerer. Tørt papir mot huden. Og vi som har sagt nei takk til reklame.

Et innlegg delt av Oscar of the North 🐾 (@oscar_of_the_north) søndag 30. Juli. 2017 PDT

Et purr. Et mjau. Lyden av en kosesyk Oscar-pus møter oss i døra. Han hopper opp på kommoden i gangen.

Dunk!

Han vil bli løftet opp. Få kos. Gi kos. Fem kilo i armene mine som maler og maler og maler helt inn til hjertet mitt. Lyden av ekte kjærlighet.

En podcast på øret når klærne skal henges opp og sokkemonstre pares. Nå for tiden hører jeg lyden av Kabul, av skam og støv og bekymringer rundt det å være ei jente som må leve som bacha posh*. Lyder som engasjerer og skremmer, forvirrer og fortviler.

Min hverdag i lyd er fylt av skatter jeg ikke ville vært for uten. Lyd gir meg trygghet. Fyller hvite, tomme vegger med følelser av liv og leven. Tar meg tilbake, eller fremover.

Det er et rikt lydbilde, det.

*Bacha posh: «Kledd som en gutt» på dari. På pashto er uttrykket alakaana. Det det i praksis betyr er at en av jentene i familien blir valgt ut til å være gutt og deretter kler seg og oppfører seg som en gutt i alle deler av hverdagen.

*

Denne teksten er skrevet som en del av temaet «Mitt døgn i lyd», som er en del av en bloggutfordring jeg er med på.

Andre som også er med på utfordringen:

Tine / Sunniva / Kine / Ester Maria / Julie