Denne lydbokanmeldelsen inneholder reklame fra appen Storytel, som jeg har et samarbeid med. Klikk her hvis du ønsker å prøve Storytel gratis i 30 dager!
Da Taliban tok kontroll over Swat-dalen, var det en jente som nektet å la seg kneble. Malala Yousafzai tok opp kampen for sin rett til utdanning. Tirsdag 9.oktober 2012 kostet det henne nesten livet. På bussen på vei hjem fra skolen ble hun skutt i hodet, og få trodde hun ville overleve.
Jeg er Malala er den utrolige historien til en familie som må forlate sitt hjemland på grunn av terrorisme, om kampen for jenters rett til utdanning og om foreldrenes sterke kjærlighet til sin datter i et samfunn som favoriserer sønner.
Forfatter: Malala Yousafzai, Christina Lamb
Utgiver: Cappelen Damm (Lydbok)
Sjanger: Selvbiografisk, Våre favoritter, Nobelprisvinnere
Målgruppe: Voksne
Språk: Norsk (lest opp av Silje Storstein)
–
Ingen er perfekt – selv ikke Malala
Vi husker alle historien om den 16 år gamle Malala som i 2012 ble skutt i ansiktet av Taliban fordi hun kjempet for retten til skolegang for jenter. Hun har opplevd mer enn nok i sitt korte liv til å skrive en lesverdig selvbiografi, selv om boken til tider føles litt vel utbrodert.
Jeg er Malala er en viktig påminner om at selv en liten tue kan velte et stort lass.
Jeg har lest/lyttet til en del selvbiografier de siste årene, og denne er en av de bedre jeg har lyttet til. Malala skriver utrolig godt om sitt eget liv, og det vet jeg fordi det nå føles litt som om jeg kjenner henne. Hun er ærlig og forteller også om ting og hendelser i livet sitt hvor hun har gjort urett, noe som er en flott kontrast til alle de ellers perfekte og plettfrie tingene hun gjør – som lett kunne plassert henne på en pidestall som “plettfri tenåring”. Men, hun er ikke perfekt. Ingen er perfekt, og vi gjør så godt vi kan i livet. Litt den følelsen er det jeg sitter igjen med etter å ha lyttet til denne boka.
Les også: Lydbokanmeldelse: Arv og miljø av Vigdis Hjorth
I overkant utbrodert
Det eneste jeg har å utsette på denne selvbiografien er at den til tider er litt vel utbrodert. Med det mener jeg at det føles som om hun har forsøkt å skrive etter et visst sideantall, og ikke latt historien bli akkurat så mange sider som den er. Enkelte episoder i boka føles derfor veldig unødvendige, og jeg tror forfatteren godt kunne latt være å ha de med.
Selve ”hovedklimakset” (hvis en kan få lov til å kalle historieforløpet i en selvbiografi for det) skjer nesten på de siste sidene av boka. Det tar derfor veldig lang tid før det ”virkelig” spennende skjer. Jeg savner også flere detaljer om livet hennes etter hendelsen, men det er bare småpirk.
Alt i alt er dette en bok alle bør få med seg. Jeg er Malala er en viktig påminner om at selv en liten tue kan velte et stort lass. Det nytter å svømme mot strømmen, og hvis alle bøyer seg for flertallet kommer verden ingen vei. Takk, Malala, for at du turte – og tør – å jobbe for jenter og kvinners rettigheter verden over.
Har du lest/lyttet til Jeg er Malala av Malala Yousafzai? Hva er dine tanker?
Jeg leste den i jula for noen år siden, og satt med ganske likt inntrykk som deg. Jeg syns det er kult å få skikkelig innsikt i den politiske situasjonen som ligger til grunn for at Taliban forsøkte å ta livet av henne – men jeg skulle ønske vi fikk mer om tida som kom etterpå.
Enig! Og jeg lærte veldig mye om det som jeg ikke hadde anelse om var et faktum engang. Sånn sett en veldig viktig bok med tanke på den politiske situasjonen som er og har vært der nede.