Det året her har gått så fort og sakte på samme tid. Måneden som gikk desidert fortest var desember – det hele var jo over på et øyeblikk! Nå skal det sies at jeg har sovet en del også, men det tror jeg at jeg trengte. Uansett, jeg tenkte jeg skulle ta dere med på en liten reise gjennom året som gikk, og se på noen av de fine tingene jeg har gjort – det er tross alt en del, og det er viktig å huske på de tingene!
I februar hadde jeg besøk av søsteren min, Sara. Vi hadde etterlengtet søstertid, og jeg tok henne med på havet og viste henne hva Lødingen (hvor Marcus er fra) og Harstad hadde å by på.
I mars var jeg på Finnsnes og holdt mitt andre foredrag om sosiale medier – det var skikkelig moro! Denne måneden var jeg også på Oslo-tur med svigers for å se DDR.
I april feiret vi påske på hytta på Erikstad, og Oscar var selvfølgelig med. Han lekte masse ute og koste seg i snøen sammen med oss.
Denne måneden ble også podcasten til Marie og meg lansert. Podcasten heter kWins og kommer ut én gang i måneden, med #Ettersnakk i tillegg. Å begynne podcasten med Marie har rett og slett vært et lite eventyr. Ikke bare blir vi spilt av på Radio Harstad, men vi har også fått et samarbeid med podcastdistributøren RadCrew – i tillegg til at jeg har fått meg ei fantastisk god venninne som jeg allerede er blitt utrolig glad i. Har du ikke hørt noe fra podcasten vår kan du lytte her.
I mai fikk jeg etterlengtet besøk av fineste mamma og pappa. Det var så utrolig godt å se dem igjen. Vi gikk tur på tv-tårnet og jeg viste dem rundt i Harstad. Også spiste vi finfin middag på Bark. Vi hadde også vår første 17. mai-feiring i leiligheta, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er den aller fineste feiringa jeg noen gang har vært med på. Så fine folk skal en lete lenge etter!
Dette var også måneden vi fikk oppleve noe ytterst få mennesker får oppleve, nemlig nærkontakt med en spermhval. Det var et utrolig mektig og trist syn. Livet sto ikke til å redde på skapningen, som dessverre ikke greide å komme seg ut på havet igjen før den døde. Jeg felte noen tårer over dette majestetiske dyret. For en skjebne …
I juni var jeg på Susanne Sundfør-konsert på Harstad Kulturhus. Det var en fantastisk opplevelse. Dama synger jo som en engel.
Denne måneden fløy jeg også til Kongsberg for å være med på klassereunion med gamle Skrim-klassen. Herregud for en fin dag. Jeg har arr i dag slik at jeg aldri skal glemme det. Arrene er fra 1001 myggestikk som jeg fikk over hele kroppen (til og med på rompa folkens …), og noen av de stikkene som er nede ved skinnleggen er der fortsatt (!!!). Tror kanskje ikke jeg tåler mygg.
Det ble også litt fjellturer, selv om det var sånn halvveis mislykka ettersom Topp Ti-postene ikke var satt opp der vi dro. Men, sånn er det når vi ikke lytter til Radio Nordnytt som gammer’n på telefonen kunne opplyse oss om.
Juni var også den måneden jeg ble med på å spre positive budskap med kampanjen #postitgeriljaen.
I juli dro Marcus, Marie, Marius og jeg på Millionfisken, en fiskefestival i Sjøvegan. Det ble dessverre ingen millionfisk på oss, men det var en fantastisk flott tur!
Jeg fikk være med Sigrid på grottevandring i en hemmelig grotte, og det ble masse fisketurer i Lødingen for å fylle opp fryseren hjemme med mat.
Senere dro Marcus og jeg med bil til Mo i Rana for å besøke Marcus’ besteforeldre, onkel, tante og kusine. Derifra dro vi også innom hytta deres på Børgefjell – stedet Marcus og jeg hadde lyttet til lydbok fra Lars Monsen om. Det ble dessverre ingen fisk, men det ble mange flotte minner.
Deretter gikk turen sørover til Stavern hvor vi var sammen med min familie, bestemor og bestefar. Det var en utrolig flott sommer med masse deilig mat og drikke. Det var utrolig godt å se igjen hele familien min.
Hele august gikk stort sett til BAKgården 2017 – en festival i Harstad hvor jeg jobbet som sosiale medier-ansvarlig. Det ble mange sene dager og lange timer, men herregud så mye jeg lærte! Det var også moro å komme på innsiden av en så stor festival. I tillegg fikk jeg intervjue kjendiser som Dagny, TNT, Sondre Justad, Ruben osv.
Dette var også måneden Oscar fylte 1 år – tenk det! Dagen ble feiret med rå kjøttdeig og et rått egg. Det var den beste “kaka” han noen gang hadde smakt.
Fikk også besøk av fineste Eline. Det var så utrolig godt å se henne igjen.
Sent i august dro vi også på blåbærplukking som vi har nytt gjennom mange pannekakesøndager.
I september dro Marcus og jeg til Las Palmas. Det VAR så deilig. Fy flate jeg har ikke ord. Vi lærte likevel en viktig ting – ikke dra til Las Palmas hvis du vil ha sol. Da må du på andre siden av øya, visstnok. Men, det gjorde oss ingen ting. Vi sto opp tidlig hver dag og tok buss. Det fungerte veldig godt! Marcus og jeg dro til og med på fisketur – det ble en gedigen tunfisk som vi spiste til middag. Deler av den selvsagt. Fisken var på hele 36 kg! I mellomtiden var Oscar på ferie hos tante-Lena.
I oktober fikk jeg endelig se mamsen og Ole igjen. Resten av måneden brukte jeg på å lese, spille og gjøre meg klar til halloween. Seriøst, jeg tuller ikke. Denne måneden var også den aller, aller tristeste. Jeg mistet min kjære, fine tante etter kortvarig sykdom.
I november var jeg i begravelse i Kongsberg. Det var så vondt. Så ufattelig vondt. Mørketiden har gjort det ekstra tungt, og jeg tenker mye tilbake på gamle minner. Heldigvis kom bestemor og mamsen på besøk bare noen uker etterpå. Det var godt å se dem igjen.
Desember har gått unna på et blunk. Jeg har hatt besøk av Tone-min og ellers vært i et slags julekoma. Julen ble feiret i Lødingen, og det er blitt både nordlysjakt og stjernevandring.
Året som gikk har vært så fint og vondt på samme tid. Det blir spennende å se hva 2018 har i vente. Jeg er i alle fall klar.
Nevn tre ting som har gjort ditt 2017 minnerikt.
1 Comment