Nå er det ganske lenge siden sist jeg hadde en ukeslutt, men det er en grunn til det altså. Det er ikke fordi jeg har glemt dere, men det har skjedd så himla mye på kort tid. Kan jo forsøke å oppdatere dere litt:
- Jeg hadde min siste dag på SnapKollektivet i går (søndag 6. mai).
- Jeg har satt bokprosjektet på vent (igjen) til fordel for et nettkurs jeg jobber med. Dette nettkurset vil ta det meste av min oppmerksomhet fremover de neste to månedene, og dere kommer sikkert til å høre mer om det etterhvert. PS: Har du ikke svart på spørreundersøkelsen min ang. kurset hadde jeg blitt sjeleglad hvis du kunne satt av noen minutter og gjort det.
For å snakke litt om min siste dag i SnapKollektivet. For dere som har lest bloggen min en stund, så vet dere at jeg har vært medlem av en felles snapchatkonto som heter SnapKollektivet, som har holdt på i snart 2 år. I går var altså min siste dag. Det var så vemodig og trist at jeg nesten begynner å grine bare av å skrive om det, men jeg var nødt til å gjøre det slik.
Jeg har alt for mye å gjøre. Jeg var nødt til å innse at jeg ikke kan holde med absolutt alt (selv om jeg gjerne vil), og selv om det gjør vondt vet jeg at det var det riktige å gjøre for meg. Jeg ønsker å takke for alle fine samtaler, diskusjoner og tilbakemeldinger som jeg har fått. Takk for alt jeg har fått dele med dere, og takk for alt dere har delt med meg. Jeg kommer virkelig til å savne dere og resten av de flotte damene i kollektivet.
Nå blir det fullt fokus fremover på det jeg har å gjøre, også skal jeg bli enda flinkere til å leve i nuet. Kjenne litt på her og nå. Ha mot til å lytte til (den skumle) stillheten og kjenne at føttene er under meg. Jeg er her.
