Hvorfor skal det være så innmari vanskelig å være
fin og pen og smart
og tynn og sterk og klok
og lur og reflektert og glad
og smile og le hele tiden
og ha hvite, perfekte tenner
med sprettrumpe og eyebrows on fleek
og være imøtekommende og sosial og moteriktig
og bevisst grønn i hverdagsvalg
å glede seg til å lage mat
og være en god datter og søster og venn og elsker
og lytte og faktisk høre
og jeg skal ikke ha tungen i ganen når jeg skal sove
og jeg skal ikke tenke ondt om andre
i alle fall ikke meg selv
og lese og skrive og fullføre
og støvsuge og ta ansvar og stryke krøllete skjorter
og huske å dusje og ta på ny deo
og puste med magen,
i firkanter, i sirkler,
å ikke holde pusten
og spise vitaminer og rense ansiktet
og si fine ting til seg selv
og ikke ta for mye mat i ei tacolefse
og leve
hver eneste dag
som om det er min aller siste?
Les også: Hverdagslyrikk 311217
