Søndag var en veldig fin dag. På forhånd hadde vi sjekket værmeldingen, og vi visste at dette ville bli en solfylt dag (det skal man ikke kimse av her oppi nord). Dette skulle nytes – sakte og med omhu – som når man spiser et godt stykke kake og ikke vil sluke det i ett jafs. Gode ting skal tross alt nytes.
Vi dro til Lødingen, og sammen med svigers fant vi en veldig fin og lun plass ved havet. Vi drakk kakao og spiste appelsin, og Marcus fløy med drone. Det var flere fiskerbåter som strøk forbi, og de hadde med seg et harem av måker. Etterhvert kom det ørn, og på et tidspunkt observerte vi ti stykker!
Jeg fikk roser i kinnene og ble solbrent på munnen. Der har du meg – den sovende bjørnen. Jeg føler jeg endelig har kommet ut av dvalen. Kjenner hvordan sola varmer bjørnepelsen og hvordan magen rumler etter måneder i mørket. Skriker etter nye inntrykk å sluke.
Jeg kan bare drømme om hva våren har i vente for en sulten bjørn.
Har du kløpt av deg håret?? Sjukt fint! Og hurra for bjørnen som våkner. Her snør det atm, og jeg vurderer å krype tilbake i hiet.
Ja! Tusen takk! Klipte meg ganske kort. Deilig å få det bort