De siste fire dagene har jeg vært på besøk hos en gammel venn, nemlig Forsvaret. Det er nesten ti år siden jeg var inne til førstegangstjeneste i Garden på Rena leir. Siden den gang har jeg blitt mange ting, men mest av alt – voksen. Å møte Forsvaret, eller Heimevernet, med voksne øyne føltes godt. Trygt. Dette har noe å gjøre med at jeg vet hvem jeg er nå. Jeg vet hva jeg kan, kjenner mine begrensninger, mine styrker, og er ikke redd for å vise at jeg er sårbar. Jeg er verken den sterkeste, tøffeste eller smarteste soldaten som finnes. Mine styrker ligger andre steder: Jeg er lærevillig, jeg er målrettet, strategisk og jeg får ting gjort. Jeg har livserfaring!
Jeg var veldig spent da jeg måtte opp til årlig trening i Heimevernet. Min første, sådan. En har jo hørt mye om Heimevernet som institusjon, og det meste har utelukkende vært negativt. Mitt møte var positivt. Jeg er imponert over hva vi fikk til og synes gjennomføringen var god. Jeg har virkelig fått bruke den ellers så stillesittende kroppen min, og det var deilig å føle at jeg hadde alt å lære. Jeg forsøkte å bruke dagene mine til å suge til meg alt av inntrykk og kunnskap.
På de fire dagene møtte jeg også mange fine og flotte folk. Folk jeg har møtt før i Harstads bybilde, og helt nye ansikter. Jeg har sovet ute, vært på vakt, i gassbu, på skytebanen, sett tiur og ørn, hatt kurs i sanitet og samband. Kroppen er helt kjørt av all aktiviteten, og hodet er mettet av inntrykk.
Det blir spennende, neste gang vi sees.
Psst: Ble litt få bilder, men hadde rett og slett ikke tida.
Aritg, kos deg i forsvaret 🙂 selv kom jeg ikke inn men jeg håper å kunne høre hvordan det er fra deg 🙂
Takk for det, Petter! 🙂
Gratulerer med vel gjennomført øvelse
Takk, beste <3