Innlegget inneholder adlinks til storytel.no
Lazarus er sjuende roman om etterforsker Joona Linna. En død mann blir funnet i en leilighet i Oslo. I fryseren på kjøkkenet gjør politiet et grusomt funn. Offeret viser seg å være en hittil ukjent gravskjender og trofésamler. Noen dager senere kontakter en tysk politiinspektør Joona Linna og ber om hjelp i forbindelse med en drapssak på en campingplass utenfor Rostock. Joona ser at mønsteret som danner seg er ufattelig skremmende, men umulig å ignorere.
«En skitten politibil kjører ut av Oslo på Ytre Ringvei. Ugresset under autovernet flagrer i vindkastet, og en oppblåst plastpose ruller svevende ned i grøfta.» Slik begynner Lars Keplers syvende bok om etterforsker Joona Linna.
Kilde: Cappelen Damm
Prøv Storytel gratis i 30 dager!
Tittel: Lazarus (2019) – del 7 i serien om Joona Linna.
Forfatter: Lars Kepler
På lydbok: 9 timer og 43 minutter (storytel.no)
Utgiver: Cappelen Damm (Lydbok)
Sjanger: Svensk krim, bestselgere
Målgruppe: Voksne
Språk: Norsk (lest opp av Haakon Strøm)
Dette er en lydbok jeg har ventet LENGE på, og endelig kom den! Som jeg har skrevet tidligere om Joona Linna-serien, er dette bøkene som fikk meg til å like krim (les: ELSKE). Det er noe med Lars Kepler som forfatter – som mestrer å skrive både maskulint og feminint. Kanskje ikke så rart med tanke på at navnet er et pseudonym for forfatterparet Alexandra og Alexander Ahndoril?
[…] alt av innhold er researchet til minste detalj.
Les også: Lydbokanmeldelse: Sandmannen av Lars Kepler
Handlingen i Lazarus utspiller seg rett etter hendelsene i «Kaninjegeren», og allerede fra første side blir man sugd inn i historien. Språket er i kjent Kepler-stil, og alt av innhold er researchet til minste detalj. Dette skaper en enorm troverdighet til historien.
En forferdelig fryd for øret
Som lydbok er Lazarus mesterlig – særlig med en forteller som Haakon Strøm. Han har både innlevelse og respekt for hver enkelt karakter, uten å overdrive «skuespillerteknikkene». Dialogene faller naturlig og jeg har aldri problemer med å skille karakterene fra hverandre, som i veldig mange andre bøker.
[…] mange av de billedlige fremstillingene får det til å gå kaldt nedover ryggen min.
Les også: Lydbokanmeldelse: Kaninjegeren av Lars Kepler
Grusomt grovt
Lazarus er urovekkende skremmende, og mange av de billedlige fremstillingene får det til å gå kaldt nedover ryggen min. Dette gjelder spesielt ved én scene hvor en karakter får hodet saget av. Selve voldshandlingen i seg selv er ubeskrivelig grusom, men det er måten Kepler fjerner følelser fra handlingen som gjør meg fysisk uvel. Ved å “oppleve” hendelsen fra offerets perspektiv tvinges man dessuten til å kikke voldspersonen rett i øynene, og de øynene føles ikke menneskelige. Dette er utrolig slemt gjort av Kepler – men virkningsfullt.
På grunn av dette vet jeg at serien om Joona Linna ikke nødvendigvis passer for alle – ei heller denne boka. Likevel er det råskapen som driver meg, og ondskapen som finnes i mennesket. Det er tross alt vi som er monstrene her i verden.
Har du lest noe av serien om Joona Linna, eller siste bok: Lazarus?
Jeg har lest alle bøkene om Joona Linna, og jeg har ventet på Lazarus.
Jeg er enig i anmeldelsen din. Boka var spennende, grusom og overraskende, og i kjent Kepler-stil.
Jeg har lest Sandmannen, og må medgi at Keplers er en mester i å dra leseren/nå også lytteren, inn i historiene sine på en slik måte at det tar lang tid etter at boken er slutt før hjertet slår normalt igjen