Hva har skjedd i det siste? Det har vært fine dager. Vakre dager. Huden er fortsatt solvarm, for den husker enda strålene som kilte den. Vi har vært på besøk til familien sørpå, og det har vært mange «første gang»-er. Første gang i min hjemby. Første gang i sprinkelseng. Første gang småføttene fikk kjenne på det grønne gresset. Livets første vannmelon (litt grøssing, men mest nam). En skikkelig (første) bæsjebleie på flyet, første solkrem og aller første gang i armene til oldemor og oldefar. Tiden gikk så alt for fort, men vi skal heldigvis tilbake om ikke så lenge.
Hjemme i Harstad fulgte sola etter oss. Pappa fikk se hvor flink du har blitt til å spise grøt med sviskepuré, og han var mye flinkere enn meg til å gi deg det. Flinkere enn jeg liker å innrømme. Det blir nemlig fort konkurranse mellom oss (førstefødtsyndrom). Spesielt om første gang-ene. Det var pappa som fikk deg til å le først, selv om mamma selvsagt synes hun er mye mer morsom. Dagen etter snudde du deg og, for aller første gang fra rygg til mage. Knakk koden. Ble frustrert. Ble stolt. Snurret rundt igjen.
Hva blir det neste?
